I året 1745 sendte amtmann Bendix Christian de Fine rapporten ”Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse” til kongen i København. Dette er den eldste Rogalandsskildringen som finnes.


Rapporten var svar på 43 konkrete spørsmål om rikets tilstand fra det danske kanselliet. Tilsvarende rapporter ble også sendt fra de øvrige amtene i landet.

Blant mye annet har de Fines rapport en liste over perleelvene på Jæren. I den listen finner vi både Gandeelven og flere av de andre elvene i Sandnes. Mens de andre elvene har beholdt sine gamle navn har Gandeelven, av en eller annen grunn, blitt endret til Storånå.

Endringen har skjedd gradvis en gang på midten av 1800-tallet. Skylddelingsforretninger fra denne tiden veksler mellom begge navnene, men etter hvert forsvinner det gamle navnet helt.



Årsaken til endringen er det vel ingen som vet i dag? Navnevalget er i grunnen litt merkelig fordi Storåna ikke er spesielt stor i forhold til de andre elvene i kommunen.

Det gamle navnet, Gandeelven, hadde derimot tilknytning både til fjordnavnet, til bydelen Ganddal, hvor den kommer fra, og til det gamle Gand skipreide.

Det er kanskje det er en ide å ta i bruk det gamle navnet igjen? En gjenåpning av den nedre delen av elveløpet kunne i så fall være en god anledning til markere ”gjendøpingen”.

Navnet Gand:
Det gammelnorske ordet gandr betyr ”kjepp, stokk”.

Dette passer på Gandsfjorden, som er ”rett, bein” som en stokk. Fra fjorden går også dalen temmelig rett videre sørover.

Gand (på fransk) og Gent (på tysk og flamsk) kan tolkes som ”elvemunning eller der elver møtes”. Denne tolkingen er opphavet til navnet til den belgiske byen Gent. Her møtes elvene Schelde og Leie. Hos oss møtes Storåna og Stangelandselva, som også var en av de Fines perleelver.


Tekst: Jan Steinar Sømme
Kilde: Professor Inge Særheim i boka Hammar og Gauk.
Foto: Gaute Sigmundsen

Takk til våre Sandnes2160-
samarbeidspartnere: