Skipper i husarrest - Sandnes 150 år

Sjømenn fra Sandnes tatt av engelske krigsskip i 1807.

Det var en jakt av denne typen skip som Gabriel Jonasen brukte på sin ferd i 1807.

Ibsens forskjellige drama er kjente for de fleste, men diktet om Terje Vigen er vel ikke så kjent, spesielt ikke for de yngre.
Diktet er på hele 43 vers og forteller om hungersnød grunnet den engelske blokade av norskekysten, under napoleonskrigene, tidlig på 1800 tallet.

”engelske kryssere stengte hver havn, i landet var misvekst og savn,”

For å skaffe mat til konen og en liten datter rodde Terje til Danmark og kjøpte korn. På hjemveien ble han oppbrakt av et engelsk krigsskip og satt i fangenskap. Da han etter mange år kom hjem fant han kun konen og datterens ustelte graver på bygdens kirkegård.

Liknende skjebner forekom nok flere steder langs norskekysten, men at vi hadde en tilsvarende historie fra vår egen by, er det nok ikke mange som vet.

I året 1807 forlot to skip Sandnes, lastet med saltet sild i tønner. Målet var Gøteborg hvor lasten skulle selges. På hjemturen skulle de ha med hver sin last med rug. Det var en risikabel tur de la ut på, men fortjenesten ville være god – dersom de lyktes.

Ombord i det ene skipet som la ut fra Sandnes i 1807, en jakt, var eier og skipper Gabriel Jonasen og et mannskap på tre, alle fra omegnen. Det andre tilhørte Claus Østraat.

Til å begynne med gikk det godt, men oppunder Lista ble det vindstille og tåke og de ble drivende med strømmen. Men da tåken letnet ble de oppdaget av et engelsk krigsskip. Da de ikke var ikke særlig langt fra kysten valgte Claus Østraat og mannskapet å gå i båtene og ro til land. De mistet både skip og last, men berget i hvert fall livet.

Gabriel Jonasen

Gabriel Jonasen valgte en annen løsning. Han tok sjansen på at engelskmannen ville la nåde gå for rett dersom han fikk forsyne seg av lasten, men han tok skammelig feil. Både han og mannskapet ble ført om bord i krigsskipet og tatt til England som krigsfanger.

Som skipper og eier av skipet slapp Gabriel fengsel, men ble internert, først i en liten skotsk by, senere i Hull hvor han, mot æresord, fikk gå fritt omkring. Her knyttet han kontakter med engelske firma som han senere skulle få stor nytte av. I forbindelse med et engelsk regjeringsjubileum ble Gabriel sluppet fri allerede i 1809.
Mannskapet derimot havnet i ”prisonen” (fangeskip oppankret i Chatham sør for utløpet av Themsen) hvor ble de sittende innesperret til slutten av året 1814.

Om hjemturen til en av Gabriels mannskap fortelles det at han arbeidet seg over Nordsjøen og ble satt i land i Kristiansand, uten penger. Fra Kristiansand gikk han hjem til Forus!

I grove trekk er dette kaperhistorien fra Sandnes.

Det er liten tvil om at den første organiserte utvandringen til Amerika ble en direkte følge av liknende kaperhistorier.

Fra vårt distrikt var det flere enn Gabriel Jonasen og mannskapet hans som havnet i ”prisonen”. En av disse var Lars Larson (Jeilane). Han fikk kjennskap til kvekerbevegelsen gjennom kvekere som fikk lov til å hjelpe fangene. Da han kom hjem ble han en av grunnleggerne av landets første kvekermenighet (Vennenes samfunn) i Stavanger. Forsamlingshuset deres lå omtrent i krysset Nygaten/Kongsgaten

Som kjent ble ikke kvekere og haugianere akseptert av den etablerte geistligheten. Religiøs forfølgelse var, mer enn den generelle armoden, derfor det viktigste motivet for den første utvandringen til Amerika i 1825.

Et annet resultat er av mer kommersiell art:

Gabriel Jonasen (1779 – 1870) var sønn av Jonas Schanche Gabrielsen, lensmann i Gand og Gjesdal. Han eide Skeiene gård og bodde i det gamle huset (i dag eldresenter) vis a vis rådhuset. I tillegg drev han skysstasjon og landhandel.

Gabriel overtok gården fra faren i 1818 og drev den og handelsvirksomheten frem til 1836. Da overlot han det hele til sin sønn Jonas Schanche Jonassen og flyttet til Stavanger. Som reder og sildeeksportør ble han en av byens store forretningsmenn. Han bygde seg et stort hus på Strandkaien like ved den gamle tollboden. Populært ble han kalt for ”Lorden på Straen”.

Det er vel liten tvil om at grunnlaget for rikdommen ble lagt under ”husarresten” i England. En rikdom som også førte til at Krossen ble det nye senteret i Sandnes. – Men det er en annen historie.

Tekst: Jan Steinar Sømme
Kilder: J. Schanche Jonasen: ”Sandnes gjennom 100 år”, bind 1. (foto)
Høyland gards- og ættesoge 1500 - 1900.