Diskusjonen om hvor handelssenteret i Sandnes skal være, er ikke av ny dato. På 1800-tallet kranglet Sandnes bystyre med Høyland herredstyre om retten til verdiene fra skeienehandelen. Sandnes tapte, la om veien – og fikk handelsvekst.

"Krossen en markedsdag da Sandnesmarken hadde plass i almanakken." Foto og tekst fra J.S.Jonasen: Sandnes gjennom 100 år. Tekst: Jan Steinar Sømme

"Fra det gamle handelssenteret på Skeiene. I forgrunnen til høyre den gamle havregrynsmøllen, og i det andre huset fra venstre var den kjente "Skeiakrambuå". Foto og tekst fra J.S.Jonasen: Sandnes gjennom 100 år.

Skeiene, slik det er i dag.  Foto: Gaute Sigmundsen

"Chicago - det var Krossen sør i Sandnes." Foto og tekst fra J.S.Jonasen: Sandnes gjennom 100 år.

”Krossen” er navnet på veikrysset som ble byens handelssentrum og dette navnet ble mer kjent utover Jæren enn selve bynavnet. Men da sentrumet sto ferdig i 1872 var det egentlig resultatet av en uheldig plassert bygrense.

Det hadde seg slik at da den søndre bygrensen ble bestemt så havnet ”Skeiakrambuå” og boligen til eieren, Schanche Jonasen, i hver sin kommune.

Helt siden tidlig på 1700-tallet var det to steder hvor det ble drevet handel i daværende Høyland. Det ene lå ved havnen på det såkalte Neset (omkring krysset Langgt./Strandgt./Elvegt.). Det andre, og vel også det viktigste, lå på Skeiene. Her hadde familien Schanche Jonasen drevet handel siden første halvdel av 1700 tallet.

Ved bydannelsen i 1860 hadde virksomheten vokst og blitt en betydelig skatteyter. Siden eieren bodde i Høyland (i det nåværende eldresenteret vis a vis Rådhuset) havnet derfor pengene i Høylands kommunekasse.

Siden handelsvirksomheten lå i byen, mente bystyret seg mer berettiget til skattepengene. De forsøkte først å få godkjent en mindre byutvidelse slik at også boligen og hagen kom innenfor bygrensen. Høyland motsatte seg naturligvis forslaget, ikke minst fordi det hadde vært strid om grensene for byarealet allerede da det skulle skilles fra Høyland. En søknad til Kongen førte heller ikke fram.

Det er i dag noe uklart om hvem som så bestemte hva, men resultatet ble at den østre atkomsten til byen ble lagt utenom Skeiene. En ny vei ble anlagt, ned Austråttbakken, langs Gjesdalveien, og fram til Langgaten. Dermed var Krossen ”født”.

Jonas Schanche Jonasen

Schanche Jonasen skjønte faren. For å fange opp kundene bygget han seg en ny vei (Pilabakken) ned fra Austråttbakken og til Skeiene. Det hjalp en tid, men etter hvert ”tørket” handelen ut.

Som kjent er all handel avhengig av transport, både av varer og kunder.
Det er derfor typisk at den første handelsvirksomheten også i vårt område var knyttet til sjøen (på Neset) og til landeveiene slik som på Skeiene. Her møttes veiene både fra sør, øst og vest. Like typisk er det at den første spede handelsvirksomheten var høkerhandel som var knyttet til gjestgiverier og skysstasjoner. Slik virksomhet hadde det vært på begge disse stedene siden før århundreskiftet (1700/1800).

Jonas Øglænd startet også sin første handelsvirksomhet ved Neset. Men mens Schanche Jonasen så faren med den nye veien fra øst, så Jonas Øglænd mulighetene. Han ble en av de første som flyttet til Krossen hvor han etablerte seg på det nordøstre hjørnet. På det sørvestre hjørnet bygget Ole Idland butikk og bolig. Familien driver fortsatt forretning på det samme hjørnet.

Flere av de handlende hadde sine egne staller (datidens parkeringshus). Aktiviteten var til tider så stor at området fikk økenavnet ”Chicago” og etter relativt kort tid hadde Krossen ”danket ut” Skeiene.

Da jernbanen kom ble det også handelsvirksomhet ved den nye stasjonen. Langgaten, mellom stasjonen og Krossen, utviklet seg etter hvert til å bli den handlegaten (mer eller mindre) som vi kjenner i dag.


Tekst: Jan Steinar Sømme
Kilde: Jonas Schanche Jonasen – Sandnes gjennom 100 år.

Takk til våre Sandnes2160-
samarbeidspartnere: